| |
| Monday, May 28, 2007 |
| sommer |
etter å ha sniklest litt på bloggen til Janne (janneerkul.blogspot.com), skal jeg også sette opp liste over ting jeg vil gjøre i sommer!
- lære meg lysriggen til Stomp utenat, bakfrem og oppned og innsida ut, sånn at jeg kan bli superlyssjæf og vise at jeg er verdt alle forventningene folk har til meg
- lære meg å rigge med klatresele
- spare penger og betale tilbake alle jeg skylder penger (ikke at det er så innmari mange, men jeg hater å låne penger av folk)
- henge med Annie og se musikaler og Disney-filmer mens vi spiser uanstendinge mengder takeaway og drikker vin
- piknik i parken med Kerry når hun kommer tilbake fra turne
- hjelpe Erin med den vanskelige overgangen fra beskytta liv på LAMDA til å klare seg alene i London - hun er bare 19 år og veldig langt hjemmefra
- generelt være mer sammen med vennene mine
- gå masse turer og tilbringe tid utendørs
- passe på at det ikke bare blir jobb og festing når jeg er ute i Europa, ta meg tid til å se stedene jeg er på også
- være tro mot meg selv
- lære meg å fly!
- finne en soyaiskrem som ikke smaker papp
- drikke/spise/whatever minst 3 smoothies i uka
- behandle kroppen min bedre
phew, dette ble visst mer en nyttårsforsett-liste enn noe annet...
...er det egentlig noen som leser denne greia lenger, anyway? |
posted by schti @ 9:36 PM   |
|
|
|
| Friday, May 25, 2007 |
| forandring |
Jeg kjenner at jeg er i ferd med å forandre meg. Det er noe som har ligget i kortene lenge men nå holder det på å skje. Jeg føler meg sterkere enn jeg noensinne har vært, jeg har turt å slippe taket i ting og bare se hvor livet fører meg, jeg har hoppa uti på dypet uten å vite om jeg kunne svømme. Og jeg er fortsatt i live, jeg føler meg mer levende enn noen gang faktisk, og det er deilig. Det er deilig å bare gi faen.
Jeg har tenkt mye på hvordan vi forholder oss til folk rundt oss i det siste. Hvor mange mennesker vi er "venner" med, bare fordi det passer seg sånn. Han fyren på jobb som egentlig får deg til å føle deg ukomfortabel, men som du later som du liker fordi alle andre liker ham. Hun du gikk på skolen sammen med og fortsatt er "kjempegode venner" med - mest fordi det alltid har vært sånn. Den gruppa du henger med, fordi de er noen du har lyst til at andre skal assosiere deg med. Vi er så redde for å være alene alle sammen. Så redde for å være alene, at vi heller tilbringer tid i trygge omgivelser som ikke vil gi oss noen ting som helst enn å gi faen i hva resten av verden mener og syns.
Vel, jeg har fått nok. Jeg har fått nok av å ikke være 100% Kjersti bare fordi NOEN ikke liker det. Jeg har fått nok av å holde liv i halvdøde vennskap som jeg bare fortsetter fordi - vel, fordi vi skal alle ha så innmari MANGE venner i dette samfunnet. Jeg har fått nok! Jeg vil være i fred! Jeg vil ha ekte opplevelser med ekte mennesker som jeg har oppriktige forhold til. Jeg vil ikke være som resten av verden. Det er så mye falskhet ute og går og folk innser det ikke før det er for sent, innser ikke hvor mye av livet sitt de roter bort fordi de er redde for å slippe taket, redde for hva de vil finne hvis de ser innover en gang i blant i stedet for å alltid måle seg selv mot andre.
Jeg har ikke funnet meninga med livet eller noe sånt, jeg har bare bestemt meg for at jeg skal prøve å alltid gjøre hva jeg virkelig vil. Være tro.
Du skal være tro
Du skal være tro.
Men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.
Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.
Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.
Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt….
når var du tro?
Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder? Var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjertesalg?
Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?
Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?
Nei.
Men når det som rører ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro!
- André Bjerke |
| posted by schti @ 10:16 AM |
|
|
|
| Wednesday, May 23, 2007 |
| Hotell-liv |
Ting jeg liker ved å bo på hotell:
- Super Kingsize seng med masse puter og dyner
- Lystette gardiner
- Roomservice
- Interntelefon
- Minibar
- At alle vennene mine er rett rundt hjørnet (bokstavelig talt)
- Hotellbar
- Do Not Disturb-skilt
Ting jeg IKKE liker ved å bo på hotell:
- Telefonvekking
- Nøkkelkort som aldri virker
- Roomservice, eller matservering generelt, som tar timesvis
- Hotellbar
Som dere ser synes jeg det er flere fordeler enn ulemper ved hotell-livet. Dere legger kanskje merke til at hotellbaren er nevnt på begge lister. Vel, det har sine grunner. Hotellet vårt er in the middle of bumfuck-nowhere så vi sitter i baren på kveldene etter forestilling. Som i går. Baren stenger 1:30, vi drar opp til rommet til noen og drikker og prater og sover i en stor haug på gulv og i seng og i hele tatt. Tusla opp til mitt eget rom sånn i 8tida i morges (utrolig gøy å møte dresskledde forretningsmenn (forretning? foretning?) når man har pulehår (ikke bokstavelig talt) og alkoånde og er kun iført natt-t-skjorte). Våkna nettopp med tidenes sulteromling i magen og roomservice åpner ikke før om en halvtime så nå sitter jeg her, bakfull og jævlig, lurer på hva i helvete jeg gjorde mellom 3 og 5 i morges, og ute er det sol og varmt for første gang siden vi kom hit og jeg skal kjøre forestilling i kveld. Velkommen til turnelivet! |
| posted by schti @ 10:25 AM |
|
|
|
| Monday, May 21, 2007 |
| Tour Diary - Zoetermeer |
Tenkte jeg skulle prøve å skrive litt turne-dagbok framover (når jeg er ute ihvertfall). Kom til Zoetermeer i Nederland i går kveld. Liten by med lite å gjøre men vi er 10 minutter unna Haag, så regner med vi drar dit på kveldstid. I går var det bare teknikergjengen der; les meg og gutta. Alle folk jeg ikke hadde møtt før - vel, jeg hadde møtt lysdesignern (Paul) men kjente ham ikke. Så det var Paul, Mike (lyddesigner som vanligvis ikke turnerer - veldig hyggelig fyr), Billy og Gavin som er lysgutta mine (godt rutinerte typiske lysteknikermenn som jeg kommer veldig godt overens med, menn som dem liker alltid jenter som meg), Martin og Steve som er tekniske scenemestre (yngre gutter (les: 30åra) som også er veldig hyggelige), og sjåfør/tolk/altmuligmann Patrick, som er nederlandsk (og lærte meg litt nederlandsk i går, jeg kan si et par setninger og øver meg på lyder). Opp tidlig i morges og rett til teateret for rigg... Utrolig stor rigg, mye å lære, masse folk, men veldig dyktig crew og veldig godt drevet teater så vi er ferdigrigga, bare fokusering igjen imorra. Kom nettopp tilbake til teateret, skuespillerne begynner å sige inn døra og det er utrolig gøy å se folk igjen, pluss møte nye Stompere (det er en nordmann her!!!) Er megasliten og slæger på rommet mitt nå, skal ned og møte resten av folket etterpå (med Tish som anstand, hun har vært her lenge og kjenner alle - kjenner jeg trenger det, det er tøft å møte så mange nye mennesker på en dag). Skal skrive mer om rigg og jobb og ting senere - nå skal jeg sove litt og ta en dusj.
Ooh Stomp skal sende meg på riggekurs og selejobbingskurs - stilig! Dyr spesialtrening jeg har hatt lyst til å gjøre lenge.
Nok for nå. Sovetid. |
| posted by schti @ 5:39 PM |
|
|
|
| Sunday, May 13, 2007 |
| Menn fra Mars |
Jeg endte etter mange komplikasjoner og styr opp på Adam Street i går. Jeg vet ikke om jeg har skrevet om Adam Street før? Det er en utrolig posh nattklubb (eller lounge, med dansegulv i kjellern). Vi drar dit en sjelden gang når pubene har stengt... Du må egentlig være medlem, men vi kan nevne at vi er fra Stomp i døra og gå rett inn. Inne er det type buehvelv og myke sofaer, posh bar og bordservice om du vil, klientellet er som regel City-folk og folk som generelt er fra de øvre samfunnslag. Mange Manolo Blahnik's og dresser til rundt 100 000, mao. Og oss. Haha. Uansett. Vanligvis holder vi oss til oss selv der inne, de poshe folka liker som regel ikke å snakke med oss vanlige dødelige. Men i går, mens jeg var nede og dansa, møtte jeg en fyr. Jeg hadde gått bort til et sofahjørne for å spore opp vinglasset mitt (det er så posht der at det til og med er trygt å sette fra seg drikke uten å bli dopa, tenk det) og i det jeg strekker meg etter det får jeg en rosa, hjerteforma heliumsballong i ansiktet. Jeg ser ned og det sitter en utrolig søt fyr der, så jeg dulter lekende til ballongen og smiler til ham. Vi kommer i snakk, mange vitser blir gjort om at jeg synes han ser ut som en City-boy (jeg sier banker, han tror jeg sier wanker, vi ler), noe han hevder han ikke er. Vanligvis har jeg ikke noe imot å leke "gjett hva jeg jobber med'a" leken, men denne fyren greier jeg ikke plassere, han går pent kledd og SER UT som en typisk City-boy i "Casual Saturday Night"-klær, men han ser BRA ut, og det stemmer sjelden med sånne folk. Så jeg ber ham om a bare si hva han jobber med, i hvertfall.
"Chocolate", sier han. Jeg ser på ham med et type "at det var?" ansiktssutrykk mens inni hodet mitt sier det KACHING!!!, og han forklarer at han jobber for Mars. HAN JOBBER FOR MARS, som i selskapet som produserer Mars, Snickers, Twix, etc etc etc. Heelllo :)
Vi snakker sammen hele kvelden (til stor underholdningsverdi for Stomperne, type "look, Kate's found herself a posh man") og vi gjør en avtale om at hvis jeg skaffer ham billetter til Stomp betaler han meg i sjokolade. SCORE!
Mobilen min har dødd og hans ligger nede, så vi avtaler at jeg skal komme ned og gi ham nummeret mitt før jeg drar. I min hjernedøde tilstand tenker jeg ikke på at jeg kunne gått i baren og fått penn og papir - noe jeg nå angrer noe så innmari på, fordi plutselig er det stengetid og folk overalt og de har stengt nede og jeg finner ikke fyren og jeg vil ikke innrømme overfor Stomperne at jeg virkelig vil ha nummeret hans så jeg går en runde eller to og så drar jeg.
Våkna opp i morges med den følelsen jeg er sikker på at vi alle har hatt... HVORFOR I HELVETE HENTA JEG IKKE PENN OG PAPIR??? Det er ikke hver dag man møter kjekke menn med gratis sjokolade og jeg rota bort en kjempesjanse.
Så hvis noen har forslag om hvordan man sporer opp folk mottas de med takk! Jeg vil ha sjokkis. |
| posted by schti @ 9:47 AM |
|
|
|
| Saturday, May 12, 2007 |
| Tett Snevær |
Tett snevær fyller gatene om morgenen
som en slags sinnssykdom i lyset
- noen som prøver å spille fløyte med amputerte hender
og tette igjen trafikklysene med kniplingslommetørklær
men det mislykkes som ethvert forsøk
på å forandre vårt verdensbilde blir det selv forvandlet
til oljesøl og urin og renner bort i kloakkene.
For det nytter ikke med kloroformerte sommerfugler
eller med å føre svampen langsomt over et bilde som er ondt
når hånden er nølende og usikker på seg selv
og bildet er av jern.
(Rolf Jacobsen)
Et av de nydeligste diktete jeg vet av. Utrolig sterke bilder - "noen som prøver å spille fløyte med amputerte hender", jeg har aldri hørt en bedre beskrivelse for en av de følelsene, følelsene som ikke har navn.
Jeg har begynt å skrive igjen - etter en 5-6 års tid med skrivesperre, takket være vår kjære norsklærer Berit. Mulig jeg legger ut noe etter hvert, vi får se hva det blir til, om det blir noe av det i det hele tatt, men det er i hvertfall grunnen til at bloggen har vært stille i det siste, og at de få postene som har vært har vært veldig lette og overfladiske. Jeg har prøvd å finne tilbake til norsken og til kreativiteten og da har det ikke vært mye til overs for kommunikasjon med omverdenen.
Om noen har noen gode norske bøker eller diktsamlinger jeg bør sjekke ut mottas disse med takk, jeg er litt disillusjonert med engelsk for tida og lengter etter å kunne uttrykke meg skikkelig på norsk igjen.
Nok et Rolf Jacobsen-dikt:
Kjente jeg deg?
Kjente jeg deg
egentlig. Noe
du aldri fikk sagt eller
vi lot ligge. Halv-
tenkte tanker. En skygge
som strøk over ansiktet.
Noe i øynene. Nei
jeg vil ikke tro det.
Men det kommer igjen. Natten
har ingen lyd,
bare rare tanker. Ord
som stiger opp av søvnen:
Kjente jeg deg? |
| posted by schti @ 12:10 AM |
|
|
|
| Friday, May 11, 2007 |
| style me up, baby |
Jeg har helt siden jeg begynte på LAMDA vært veldig sta på det med klær. Jeg har holdt hardt fast ved at selv om jeg er tekniker, trenger jeg ikke se ut som ei traktorlesbe for det, liksom. De fleste teknikere er menn, så jeg har alltid holdt fast på å kle meg i jenteklær. Ikke skjørt og høye hæler liksom, men trange jeans og pene topper etc. Well, fuck that shit. Etter å ha trumfet meg gjennom en vinter på Stomp i røde støvletter, skinny jeans og trange gensre, og gått over i vår-garderoben med piratbukser og ballerinasko og små skjorter... har jeg nå gitt meg. I går måtte jeg løpe på HM og kjøpe meg en slægebukse, jeg hadde menssmerter fra en annen verden og knappen på dongeribuksa traff AKKURAT der den ikke skulle, så jeg kjøpte meg en helt herlig bukse med knyting i livet og vide bein - i 38 til og med, minst to størrelser for stor.
Jeg tror aldri jeg har hatt så mye energi og følt meg så komfortabel som jeg gjorde på jobb i går. Føkk å være selvbevisst, det er mye gøyere å sprette og flørte rundt i saggebukse og singlett. Guttebuksene mine skal få komme fram fra skapet igjen og jeg har nettopp kjøpt meg nye hoodies. Jeg drar på turne om litt over en uke, jeg har tenkt å tilbringe 6 uker i combat-bukser, korte små topper og converse-sko.
Det er nok bare å innse det... etter å ha kjempa i mot i 6 mnd, ser jeg nå ut som en Stomp'er. Faen.
(haha, utrolig bra at den første posten min på nesten to mnd handler om klær. *fniz*, liksom) |
| posted by schti @ 1:38 PM |
|
|
|
|
| About Me |
|
Name: schti
Home: Angel, London, United Kingdom
About Me:
See my complete profile
|
| Previous Post |
|
| Archives |
|
|
| Links |
|
|
| Template by |
|
|
