| |
| Friday, May 25, 2007 |
| forandring |
Jeg kjenner at jeg er i ferd med å forandre meg. Det er noe som har ligget i kortene lenge men nå holder det på å skje. Jeg føler meg sterkere enn jeg noensinne har vært, jeg har turt å slippe taket i ting og bare se hvor livet fører meg, jeg har hoppa uti på dypet uten å vite om jeg kunne svømme. Og jeg er fortsatt i live, jeg føler meg mer levende enn noen gang faktisk, og det er deilig. Det er deilig å bare gi faen.
Jeg har tenkt mye på hvordan vi forholder oss til folk rundt oss i det siste. Hvor mange mennesker vi er "venner" med, bare fordi det passer seg sånn. Han fyren på jobb som egentlig får deg til å føle deg ukomfortabel, men som du later som du liker fordi alle andre liker ham. Hun du gikk på skolen sammen med og fortsatt er "kjempegode venner" med - mest fordi det alltid har vært sånn. Den gruppa du henger med, fordi de er noen du har lyst til at andre skal assosiere deg med. Vi er så redde for å være alene alle sammen. Så redde for å være alene, at vi heller tilbringer tid i trygge omgivelser som ikke vil gi oss noen ting som helst enn å gi faen i hva resten av verden mener og syns.
Vel, jeg har fått nok. Jeg har fått nok av å ikke være 100% Kjersti bare fordi NOEN ikke liker det. Jeg har fått nok av å holde liv i halvdøde vennskap som jeg bare fortsetter fordi - vel, fordi vi skal alle ha så innmari MANGE venner i dette samfunnet. Jeg har fått nok! Jeg vil være i fred! Jeg vil ha ekte opplevelser med ekte mennesker som jeg har oppriktige forhold til. Jeg vil ikke være som resten av verden. Det er så mye falskhet ute og går og folk innser det ikke før det er for sent, innser ikke hvor mye av livet sitt de roter bort fordi de er redde for å slippe taket, redde for hva de vil finne hvis de ser innover en gang i blant i stedet for å alltid måle seg selv mot andre.
Jeg har ikke funnet meninga med livet eller noe sånt, jeg har bare bestemt meg for at jeg skal prøve å alltid gjøre hva jeg virkelig vil. Være tro.
Du skal være tro
Du skal være tro.
Men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.
Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.
Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.
Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt….
når var du tro?
Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder? Var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjertesalg?
Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?
Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?
Nei.
Men når det som rører ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro!
- André Bjerke |
posted by schti @ 10:16 AM   |
|
| 2 Comments: |
-
Jippi! Kjersti er blogger igjen! :)
-
jeg tenker det jeg også, men får det ikke ut på like bra måte som du har gjort her. fin post. (:
|
| |
| << Home |
| |
|
|
|
| About Me |
|
Name: schti
Home: Angel, London, United Kingdom
About Me:
See my complete profile
|
| Previous Post |
|
| Archives |
|
| Links |
|
|
| Template by |
|
|
Jippi! Kjersti er blogger igjen! :)