| |
| Saturday, May 12, 2007 |
| Tett Snevær |
Tett snevær fyller gatene om morgenen
som en slags sinnssykdom i lyset
- noen som prøver å spille fløyte med amputerte hender
og tette igjen trafikklysene med kniplingslommetørklær
men det mislykkes som ethvert forsøk
på å forandre vårt verdensbilde blir det selv forvandlet
til oljesøl og urin og renner bort i kloakkene.
For det nytter ikke med kloroformerte sommerfugler
eller med å føre svampen langsomt over et bilde som er ondt
når hånden er nølende og usikker på seg selv
og bildet er av jern.
(Rolf Jacobsen)
Et av de nydeligste diktete jeg vet av. Utrolig sterke bilder - "noen som prøver å spille fløyte med amputerte hender", jeg har aldri hørt en bedre beskrivelse for en av de følelsene, følelsene som ikke har navn.
Jeg har begynt å skrive igjen - etter en 5-6 års tid med skrivesperre, takket være vår kjære norsklærer Berit. Mulig jeg legger ut noe etter hvert, vi får se hva det blir til, om det blir noe av det i det hele tatt, men det er i hvertfall grunnen til at bloggen har vært stille i det siste, og at de få postene som har vært har vært veldig lette og overfladiske. Jeg har prøvd å finne tilbake til norsken og til kreativiteten og da har det ikke vært mye til overs for kommunikasjon med omverdenen.
Om noen har noen gode norske bøker eller diktsamlinger jeg bør sjekke ut mottas disse med takk, jeg er litt disillusjonert med engelsk for tida og lengter etter å kunne uttrykke meg skikkelig på norsk igjen.
Nok et Rolf Jacobsen-dikt:
Kjente jeg deg?
Kjente jeg deg
egentlig. Noe
du aldri fikk sagt eller
vi lot ligge. Halv-
tenkte tanker. En skygge
som strøk over ansiktet.
Noe i øynene. Nei
jeg vil ikke tro det.
Men det kommer igjen. Natten
har ingen lyd,
bare rare tanker. Ord
som stiger opp av søvnen:
Kjente jeg deg? |
posted by schti @ 12:10 AM   |
|
|
|
|
| About Me |
|
Name: schti
Home: Angel, London, United Kingdom
About Me:
See my complete profile
|
| Previous Post |
|
| Archives |
|
| Links |
|
|
| Template by |
|
|
