Monday, July 23, 2007
going deeper underground
jeg har lyst til å skrive litt om undergrunnsgrupper. med det mener jeg samfunnsgrupper som anses som avvikere, eller ikke nødvendigvis avvikere, men ikke helt akseptert, i hvertfall. jeg har lyst til å ta for meg den gruppa jeg befinner meg i selv nå. ei gruppe jeg selv så ned på da jeg var yngre. skatere, rockere, punks. de er familie nå. jeg kunne aldri se for meg å returnere til den "vanlige" verden. det er lenge siden jeg levde i den og jeg skulle ønske fler mennesker kunne få øynene opp for hva det gjør med deg og livet ditt men jeg gidder ikke noe propaganda akkurat nå.
jeg pleide å hate skatere. på ungdomsskolen, da de først begynte å dukke opp i min omgangskrets, hata jeg dem som pesten. de lagde bråk, de skulka skolen, de naska, de brukte hasj, de drakk, de hang rundt omkring i store skremmende grupper, de så helt utrolig teite ut med buksa nede på knærne etc etc etc.
da jeg ble eldre hadde jeg det samme forholdet til rockere og punks, jeg syntes de var så utrolig klikkete, falske på sin egen måte - de hevdet å være så tolerante men allikevel fant jeg det vanskelig å få noen av dem til å akseptere meg, fordi jeg var annerledes. jeg nekta å gå med svart og hvit-stripete topper og ha 14 hull i øret og Converse, liksom. jeg likte den musikken jeg ville - Aqua og de Meij inkludert.
jeg satt og organiserte vennene mine på myspace i går kveld (ja jeg vet.), sletta folk jeg ikke egentlig bryr meg om, skrev meldinger til folk jeg ikke har sett på lenge etc... og det slo meg at alle som betyr noe i livet mitt akkurat nå - utafor Norge - tilhører undergrupper. men hovedvekten er skatere og ny-punks. en av ekskjærestene mine er et kjent navn innen skatemiljøet. han jeg dater akkurat nå er punkrocker. de menneskene som får meg til å føle meg som meg, hvor jeg ikke trenger å tenke eller føle meg ukomfortabel, eller overhodet bry meg om hva de tenker eller tror - de er alle hva "det vanlige samfunn" vil se på som utskudd.
mine beste venner har tatoveringer og piercinger over hele kroppen. mine venner ville sett utrolig teite ut i dress og med stresskoffert. de har rusproblemer, alkoholproblemer, personlige problemer, pengeproblemer, problemer med resten av verden. men de har store varme hjerter, kreative hjerner, sterke meninger, åpne hus, åpne armer, og jeg ville ikke bytta ut NOEN av dem for all normalhet i verden.
jeg er på et sted i livet mitt nå hvor alle forventer at jeg skal ta et karrierevalg som bringer meg høyere opp på karrierestigen, få meg en ny flott leilighet og ta et nytt steg i livet.
vel, jeg SKAL ta et nytt steg i livet. akkurat nå vil jeg fokusere på livet mitt, på hva som gjør meg til meg, hvilke mennesker jeg har lyst til å dele dagene mine med, hva som er viktig for meg. jeg innser mer og mer at det ikke inkluderer materielle ting, eller karrieresteg. jeg vil ha en lett jobb, om enn sannsynligvis underbetalt, og jeg vil ha et lettere scruffy, ungt kollektiv, med folk jeg trives med å sosialisere med. jeg vil ha en kjæreste, eller kanskje bare en gutt, som jeg kan le sammen med og leke med men som ikke forventer store ting av meg, eller seriøse ting. jeg vil ha et år hvor jeg setter nye utfordringer for MEG, istedet for å prøve å klatre høyere på samfunnsstigen. fuck society, I want LIFE.
jeg vil leve under samfunnet, jeg gidder ikke å tenke på hva normale folk gjør akkurat nå. jeg håper for deres skyld de innser at det er viktigere ting i livet enn penger og sosial status.

wow, dyp post, aner ikke hvor alt DET kom fra. nå skal jeg på metalbar og drikke øl og snakke om musikk og mennesker.
posted by schti @ 8:12 PM   3 comments
sko


I fjor sommer var det ballettsko (jeg hadde vel en 10 par tenker jeg - de koster rundt 50nkr her borte). I vinter var det vintage støvletter. Nå er det skatesko.
I den siste måneden har jeg kjøpt 4 par skatesko. 3 av disse var til under 20% av prisen (det lønner seg å flørte med gutter som jobber i Nederlanske skatebutikker serru).
De til venstre er yndligsskoa mine, et herlig par Circa-sko, som nå trenger nye lisser fordi de er skitne...








Disse er arbeidssko for tida, de er så utrolig komfortable og så er de regntette (nesten)...















Disse får meg til å føle meg 6 år gammel (bruker ofte i kombinasjon med hettegenser og musefletter... :)







Men disse! Disse er jeg helt forelska i. Kristine, av en eller annen grunn tenkte jeg på deg da jeg fikk dem! Disse har jeg planer om å bruke i høst når det blir kaldere, sammen med sjokkrosa kosegenser, skjerf og lue. Aner ikke hvorfor! :D








Bare sånn for å slutte av en utrolig overflatisk post: SHOES!
posted by schti @ 4:04 PM   2 comments
Sunday, July 22, 2007
Småting
Stomp stenger 23. september. 24. september planlegger jeg å tilbringe i senga med en helvetes bakrus. 25. september kommer jeg til Trondheim! Hvor lenge jeg blir avhenger av pengesituasjon - 2 uker, eller 3 uker med en ukes billig tacky sydenferie i midten (Sydenferie, anyone? :)). Jeg gleder meg noe innmari til å komme hjem! Det kommer til å være 6 måneder siden sist jeg var hjemme da, det lengste jeg noengang har vært borte.
Ellers så er leilighetsjakta i full gang... innså på fredag at jeg har 3 uker på meg før jeg må flytte. Det er ikke mye. Men heldigvis har jeg et sted å bo for en uke eller to hvis det går til helvete... putte tingene mine på lager og pakke en koffert liksom. Men det tar vi hvis jeg kommer til det :)
Jobbjakt er også igang, har uoffisiellt blitt tilbudt følgespotting fra... vel, om en måneds tid til januar men den kan jeg ikke ta, så det blir nok november til januar, men uansett. Jeg stresser mer med husjakt akkurat nå!
Og ellers... så har jeg møtt en gutt som gir meg sommerfugler i magen og frysninger på ryggen. Mer informasjon gis over msn :)
posted by schti @ 9:08 PM   0 comments
Friday, July 20, 2007
world turning upside down
Såh. På tirsdag, mens jeg var i Dresden, fikk resten av kompaniet i London vite at forestillinga stenger i slutten av September. Jeg fikk denne meldinga onsdag morgen.
For 10 minutter siden fikk jeg også vite at på grunn av at London stenger, og på grunn av at jeg fortsatt trenger så mye opplæring fordi jeg er så uerfaren, tar de meg av turneen også.
Så. Status i Kjersti's liv akkurat nå:
- kontrakt på leiligheten går ut om 3 og en halv uke
- jeg har ikke noe nytt sted å bo ennå
- jeg er arbeidsledig om 10 uker.
- det regner (tenkte bare jeg skulle legge det til for å illustrere hvor bra dagen min har vært så langt)
posted by schti @ 10:38 AM   3 comments
Monday, July 09, 2007
"Dette bør single kvinner ha"
Satt og bladde igjennom nettets mange aviser her i kveldinga og ramla inn på Nettavisen's Side 2. "Dette bør single kvinner ha", het artikkelen, og jeg tenkte "Jøss, dette må jeg jo sjekke ut, kanskje det er en side full av kule dingsebomser for jenter som endelig har bestemt seg for å kaste guttekreket på dør, eller gode tips for ting jenter kan gjøre uten noen som helst mannlig medvirkning..." Jeg så for meg alt fra kosepledd til dildoer til mace, med andre ord.
Istedet finner jeg dette rælet av en artikkel. Ifølge Side 2 bør single kvinner ha:

- Et fantastisk bilde av deg selv
Ok, ja, i utgangspunktet er dette en glimrende ide, ingenting er bedre for selvtilliten enn et bilde av deg selv hvor du ser utrolig bra ut. Men for din egen del! Ikke for å imponere en tilfeldig gutteslamp som er på jakt etter øl i kjøleskapet ditt.

- En bra CD
Mange gutter er svært musikkinteresserte og CD-samlingen din kan være et av de første stedene han vil undersøke når han kommer hjem til deg. Dette er vel og bra om du har en stor og variert CD-samling, men om det bare er Lene Marlin og Atomic Kitten i samlingen din er det ikke like stas. Sørg for å ha minst en kvalitets-CD i hyllen og sørg for at du har hørt på den. Om du er usikker på hvilken CD du skal kjøpe kan du spørre om råd i platebutiken.

Men det var denne som fikk meg til å le høyt. "En bra CD"? ...hallo?
FØRST og fremst. La oss definere "kvalitets-CD". En klassiker, kanskje? Som... Pink Floyd's The Wall? Iron Maiden? The Cure? Nirvana? David Bowie? Sputnik?
Jeg blir så SINNA på folk som skal klassifisere musikk. Hva som er bra musikk er da helt personlig. Hvis du har lyst til å høre på Lene Marlin og Atomic Kitten (altså, jeg har en Lene Marlin CD jeg også, fra mine ungdomsangstdager) så er da vel det helt opp til deg selv! Jeg kommer ikke til å dømme deg ihvertfall. (Om favorittsangen din er "My boobs are ok" derimot, bør du få hodet ditt undersøkt snarest.) Musikk er en så personlig greie. Dessuten varierer det vel med sinnstemning og hvor du er i livet? Jeg tilbrakte vinteren med en sær blanding av David Usher og Imogen Heap og det sier vel litt om hvordan jeg følte meg. For et par uker siden var jeg helt oppi Crazy Town og Rage Against the Machine, mens nå er jeg inn i Nirvana og jenterockpop alla Terra Naomi og the Pierces. Poenget her er vel at alle skifter musikksmak innimellom og det synes jeg er helt ok. Jeg kommer ikke til å hate deg selv om du hører på Pussycat Dolls.
DESSUTEN; enhver gutt med bra musikksmak (ja, jeg vet jeg motsier megselv nå) kommer til å gjennomskue deg uansett, hvis du ikke vet hva du snakker om. Det hjelper ikke å ha Jeff Buckley i hylla hvis du kommer med utsagn som "Ja, jeg skal se ham på *insert generic summer festival here* om et par uker" (For de som ikke vet hvem Jeff Buckley er; han er død).

I tillegg nevner Side 2:
- En bra åpnings- og avslutningsreplikk (øh. ja, sjekketriks funker jo alltid (jeg er secretly en skikkelig sucker for dårlige sjekketriks faktisk, men ikke si det til noen (faen)))
- Kondom (ok, bra)
- Visittkort (huh? noe så innmari Norge, prøv å komme med visittkort ute på byen noen som helst annet sted i verden)
- et par høye hæler (altså, alle de bra datene/kjærestene jeg har hatt har jeg møtt i trainers eller skatesko. Det kan dog ha noe å gjøre med type steder jeg henger på/folk jeg henger med)
- en mannlig venn (...ok...?)

Det var igrunn den musikkbiten som fikk meg til å se rødt, ser jeg. Det er litt som artikkelen for litt siden som erklærte Palestinaskjerf for "in". Jeg har aldri vært noen Palestinaskjerfbruker men at det har blitt mote synes jeg allikevel er forkastelig.

Ah well. Rant over.
posted by schti @ 7:00 PM   1 comments
Sunday, July 08, 2007
mange tanker
Har vært hjemme fra turneen i noen få dager nå, kjenner at stressnivået (jobbmessig i hvertfall) begynner å legge seg litt, selv om jeg allerede kjenner jeg er litt stressa ved tanken på å dra ut igjen om en uke. Kom hjem på torsdag, etter å ha tilbrakt mesteparten av natta på presseåpning av den 20. sommerfestivalen i Køln (fri bar!), og siste del av natta/morran ved Rhinen's bredder med John, som har vært avlastningspartner mens jeg var der ute... (det hjelper å tilbringe tid med noen som får deg til å tenke på noe HELT annet når du er så stressa at det nesten blir for mye)
De siste 3 ukene er det tøffeste jeg noensinne har gjort. Psykisk og fysisk. Følelsen av å prøve å gjøre en jobb som er et nummer for stor for deg, å vite at mange har store forventninger til deg, og å vite at du valgte dette selv og det er ingen vei tilbake... det er press nok til å brekke de sterkeste av oss. Så utrolig mye å lære, alt skjer så fort og er så stort og teknisk og på et fremmed språk og i et fremmed land, følelsen av å være på toppen av en bølge, du surfer på toppen og du holder forsåvidt hodet over vannet men du kjenner du synker litt lengre ned for hver dag fordi du er så sliten, så sliten, men det er aldri tid til å hoppe av og samle tanker og krefter fordi hver dag er en ny ting å jobbe gjennom, det er en følelse jeg aldri kommer til å glemme.
Jeg hadde en skikkelig tøff dag, begynnelsen av den siste uka der ute, halvveis gjennom arbeidsdagen tok jeg lunsjpause og gikk ut i en park utafor teateret og det var så stille der og så fredelig og jeg tenkte på alt arbeidet jeg hadde å gjøre før jeg kunne ta kvelden pluss alt arbeidet for neste dag pluss at jeg skulle gjøre alt dette TO steder til før jeg kunne dra hjem og PUSTE, og det ble alt for mye for meg - jeg tilbrakte mesteparten av lunsjpausen min sittende sammenkrølla på en parkbenk i totalt gråtesammenbrudd.
Og så plukka jeg meg opp og gikk inn igjen, hadde en lang samtale med teknisk sjef der ute (som bare er et år eldre enn meg og vet akkurat hva jeg går gjennom, det hjalp veldig å høre at han hadde det akkurat likedan da han begynte der ute fordi alt er så stort, og at alle mente jeg hadde klart meg veldig bra så langt (og ga meg beskjed om å tøffe meg opp og bare GJØRE det) ) og så fullførte jeg dagen og ting var litt bedre.
Derfor har jeg ikke skrevet noe på lenge, fordi hvis jeg satte meg ned og begynte å analysere ting før jeg hadde kommet meg tilbake til London og fått ting litt på avstand vet jeg ikke om jeg fortsatt hadde villet gjøre jobben.
Men nå begynner jeg å få en følelse av at jeg KAN gjøre det, det er som kompanisjefen vår, Raffaella, sa til meg der ute: Du kan bare ikke gi opp, det er utrolig tøft å være den eneste jenta der ute men nettopp derfor kan du ikke gi opp, finn fram ballene og press deg gjennom de tøffe dagene, og en dag kommer du til å stoppe opp og innse at alt går automatisk og du har full kontroll. Det kan nok være et par år før jeg kommer så langt men denne sjansen har jeg NÅ og jeg er ung og frisk nok til å slite litt en stund.

Så jeg er tilbake i London, jeg bor for tida i leiligheta sammen med Mark, vi har forlenga leia en måned fordi 1: jeg trenger mer tid til å finne et nytt sted å bo (jeg er i Tyskland ukene før og etter original flyttedato så jeg måtte ha flytta om 18 dager) og 2: Mark holder på å kjøpe seg leilighet og trenger også mer tid. Så flyttedato er 12. september, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre ennå men det ordner seg nok, det gjør som regel det.

Hadde innmari lyst til å dra hjem til Trondheim neste uke men nå må jeg tilbake til Tyskland til helga for mer trening så det går ikke. Tror ikke jeg har tid før etter Køben, som er i begynnelsen av September, og da skal jeg jo flytte. Så slutten av September kanskje. Jeg har ikke tid til å ha hjemlengsel så det går forsåvidt bra, hadde vært godt med en ferie bare men men. Jeg får ta det igjen siden.

Så sånn er det. Jeg lever fortsatt. Jeg er under ganske hardt press for tida jobb OG livsmessig men jeg smiler hver dag og ler fortsatt ganske mye så jeg tror jeg har det fint, jeg har bare ikke tid eller energi til å kjenne etter. Og innimellom kommer det små lysglimt som får meg til å føle meg som a million bucks. Når noen ettersender deg en t-skjorte for platelabelet sitt fra Holland fordi de så gjerne vil at du skal ha den. Når noen tekster deg og sier at de savner deg allerede mens du venter på å boarde flyet ditt. Når du kommer tilbake på jobb og folk du vanligvis ikke snakker mye med ønsker deg velkommen tilbake og sier de har savna deg der. Og når noen kaller deg "pretty awesome" etter å ha møtt deg en eneste gang. Jeg sitter og smiler for meg selv akkurat nå (og prøver å skjule det fra Mark som er innmari innpåsliten.)

Jeg vil ha mitt eget liv, thank you please.
posted by schti @ 9:34 PM   1 comments
About Me


Name: schti
Home: Angel, London, United Kingdom
About Me:
See my complete profile

Previous Post
Archives
Links
Template by
Free Blogger Templates