| |
| Sunday, November 04, 2007 |
| Lysere tider (i høstmørket...) |
På tirsdag kalte Barney, sjefen min, meg inn på kontoret og tilbød meg fulltidsjobb hos Event. Jeg er ansatt som produksjonsassisten for ham og James, med mål om å gå opp til produksjonsdesigner i mars neste år. Det er utrolig kort tid og jeg er veldig fornøyd med at han har såpass tro på meg. Jeg har sikra meg drømmejobben... første steg på vei iallefall... i en alder av 24 år. Akkurat nå er jeg stolt av meg selv.
Nei, forresten, ikke bare akkurat nå - jeg ER stolt av meg selv.
De siste 6 månedene har livet mitt vært i tusen biter. Faktisk - hele 2007 har for det meste vært forjævlig. Oppturer og nedturer, selvsagt, men sånn generelt - det vanskeligste året i mitt liv. Jeg er glad det er november. Jeg har vært gjennom et år fra helvete, rett og slett. Langtidsforholdet mitt tok slutt, gjennom 4-5 veldig vanskelige måneder. Jeg dro på turne og tok meg vann over hodet jobbmessig, noe som gav meg en skikkelig knekk. Så fikk vi beskjed om at Stomp skulle stenge og jeg mista både turnejobben og jobben min i London. Jeg måtte si farvel til vennene mine på Stomp-turneen, mennesker som betød utrolig mye for meg da jeg forlot Mark. Jeg måtte flytte, temmelig hals over hode, for å komme meg ut av leiligheten jeg delte med Mark - jeg kunne bare ikke være der et minutt lengre. Å bo sammen med noen som er knust fordi du har forlatt dem er ubeskrivelig stressende...
For 3 måneder siden var jeg helt på bunn. Nysingel, omtrent husløs og arbeidsledig - med alle jeg var glad i enten på turne et eller annet sted i verden eller i Norge. Jeg tror ikke jeg verken kan eller vil beskrive den følelsen og jeg ville ikke ønsket det for min verste fiende....
Nå er det blitt November og jeg sitter her i en leilighet jeg begynner å trives veldig godt i, med to bokamerater som for mesteparten av tida er mest som storebrødre. Vennene mine er tilbake i London og jeg har fått nye, som jeg har veldig gode og ærlige forhold til. Og jeg har fått drømmejobben... jeg våkner ikke opp midt på natta i total panikk lenger. Jeg sover mye for tida - mye fordi jeg jobber veldig lange dager men også, tror jeg, fordi jeg endelig kan slappe av og gi etter litt. Noen ganger må du bare dra deg selv gjennom tøffe perioder og det er bare en del av livet, men Gud så deilig det er når det begynner å bli lettere.
Dessuten er det høst i London, noe som bare må oppleves - det ligger hauger av løv overalt, folk sitter ute under varmeparasoller og drikker øl på kveldene og det lukter storby-vinter... og Starbucks har fått vinter-latte og julegatene kommer opp snart. Livet er bedre enn på lenge og jeg er nok en 5-6 år modnere enn jeg var for et års tid siden.
Mer om jobb: De fleste av dere har vel, forståelig nok, ikke peiling på hva jeg driver med nå :)
Rett og slett - vi designer fester, middager, premieutdelinger, premierer etc for store firma, rike privatpersoner, etc... som holdes i de største museum, historiske bygninger etc. i London. For eksempel... Tate Modern og Nasjonalgalleriet. Vi tar oss av lys, lyd, video, møbler, catering, underholdning, dekorasjoner, etc etc etc - både designmessig og teknisk. Jeg elsker det. Da jeg begynte ved Event for 5 uker siden var det som om noe falt på plass, jeg har tatt jobben innover meg veldig raskt og alt er logisk og gøy... skal skrive mer og poste bilder når jeg har begynt å designe selv! (så... om 2 ukers tid, egentlig).
Bunn i grunn - jeg har det ganske bra akkurat nå :) |
posted by schti @ 6:47 PM   |
|
|
|
|
| About Me |
|
Name: schti
Home: Angel, London, United Kingdom
About Me:
See my complete profile
|
| Previous Post |
|
| Archives |
|
| Links |
|
|
| Template by |
|
|
Yay! :)